Fiske på Hardangervidda

Ett høydelag, nesten én art

Vidda er påfallende flat i høyden. Av de 134 dokumenterte vannene ligger 127 over 1 100 meter og 72 over 1 200; medianvannet ligger 1 207 moh, og hele spennet fra det laveste til det høyeste dokumenterte vannet — 981 til 1 380 moh — er under 400 meter. Det finnes ikke lavlandsfiske her å falle tilbake på.

Artsbildet følger høyden. Ørret er bekreftet i 127 av vannene; de tre øvrige artene — ørekyt, bekkerøye og røye — er til sammen registrert i under tjue. I praksis er dette ørretfiske, og lite annet.

Vannene er små. Gjennomsnittet er én kvadratkilometer, 30 av dem er under ti hektar, og bare ett passerer atten. Det er mange små vann tett i tett heller enn noen få store — som er grunnen til at tabellen nederst på siden er verdt å bla i før du drar.

Du går inn

Dette er gåterreng, og det er nettopp poenget. Medianavstanden fra et dokumentert vann til nærmeste kjørbare vei er 9,2 kilometer, og bare 3 av 134 vann ligger under 500 meter fra vei. Det betyr at nesten hvert vann i tabellen under krever en gåtur.

Men det er ikke veiløst i praksis: 120 av vannene ligger under to kilometer fra merket sti, og 13 ligger utenfor både vei- og stirekkevidde. Vidda er tilrettelagt for å gås — planlegg etter sti og hytte, ikke etter parkeringsplass.

Villfisk, ikke utsatt

Bare ett av de 134 dokumenterte vannene har registrert utsetting i offentlige registre, og den er fra 1990. Bestandene er i praksis selvreproduserende. Området ble vernet 10. april 1981, og vernestatusen har holdt inngrepene nede siden.