Fiske på Forollhogna

Ørret i hvert eneste vann

Av de 90 dokumenterte vannene på Forollhogna er ørret bekreftet i alle 90. Det er ikke det vanlige bildet — i de tre andre fjellområdene Pelgo har kartlagt står ørreten i mellom 94 og 99 prosent av vannene, aldri i samtlige.

De to andre artene er marginale: røye i fem vann og ørekyt i to. Det gjør planleggingen enkel. Spørsmålet her er ikke hvilken art som står i vannet, men hvor langt du vil gå for å komme til det.

Et lavere fjell

Forollhogna ligger lavere enn de tre andre fjellområdene Pelgo har kartlagt. Medianvannet ligger 939 moh, spennet går fra 711 til 1 167 moh, og ikke ett av de dokumenterte vannene ligger over 1 200 meter. 33 av dem ligger under 900.

Det har praktisk betydning for sesongen: et vann på 850 meter blir isfritt merkbart før et på 1 250, og her finnes det ingen av de siste. Til sammenligning ligger medianvannet i de tre andre fjellområdene Pelgo har kartlagt mellom 1 207 og 1 265 moh — rundt 300 meter høyere enn her.

Dalførene er vernet med

Vernet her er formet som en kjerne med en krans rundt. Nasjonalparken dekker sjølve fjellet; utenfor ligger Vangrøftdalen-Kjurrudalen, Magnilldalen-Busjødalen, Londalen-Ørvilldalen, Endalen, Budalen, Forddalen og Ledalen som egne landskapsvernområder. Alle ni områdene ble vernet samme dag, 21. desember 2001.

For fisket betyr det at området ikke slutter der fjellet slutter. Dalførene er med — og det er i dalførene vannene ligger lavest og nærmest vei.

Kort vei inn

Medianavstanden fra et dokumentert vann til nærmeste kjørbare vei er 1,9 kilometer, og 20 av de 90 vannene ligger under 500 meter fra vei. 79 ligger under to kilometer fra merket sti, og bare 5 ligger utenfor både vei- og stirekkevidde.

Det er det mest tilgjengelige av de fire fjellområdene på Pelgo, og gjør det til et område der en ettermiddag faktisk rekker til et vann — ikke bare en langtur.

Villfisk, og én stor

Ingen av de 90 dokumenterte vannene har registrert utsetting i offentlige registre. Bestandene er selvreproduserende.

Den tyngste dokumenterte fangsten i området er på 5,0 kilo — registrert i tre uavhengige kilder — og det er den tyngste blant de fire fjellområdene Pelgo har kartlagt, i det laveste og minste av dem.