Fiske på Dovrefjell-Sunndalsfjella

Fire arter, og harr i sytten vann

Ørret er bekreftet i 126 av de 129 dokumenterte vannene. Ved siden av står røye i 33 vann og harr i 17 — og harren er det som skiller området fra nabofjellene: på Hardangervidda og Forollhogna er arten ikke registrert i ett eneste dokumentert vann, og i Reinheimen i ni. Sytten vann er nok til at det er verdt å vite hvilke før du pakker boksen.

Ørekyt er registrert i tre vann. Det er få, men verdt å merke seg for den som planlegger — arten står oppført i de samme offentlige registrene som resten av tabellen nederst på siden.

Høyt, og jevnt høyt

Av de 129 dokumenterte vannene ligger 104 over 1 100 meter og 89 over 1 200. Bare tre ligger under 900. Medianvannet ligger 1 265 moh, og spennet går fra 819 til 1 615 moh — 796 meter fra bunn til topp.

Det betyr at området i praksis er ett høydelag. Du velger ikke mellom lavlandsvann og fjellvann her; du velger mellom fjellvann, og forskjellen ligger i hvor langt du går.

Kort nok inn til en dagstur

Medianavstanden fra et dokumentert vann til nærmeste kjørbare vei er 3,5 kilometer, og 23 av vannene ligger under 500 meter fra vei. Halvparten av vannene i tabellen under er altså innenfor en drøy times gange fra vei — dette er et høyfjellsområde der dagsturfiske faktisk lar seg gjøre.

Går du lenger inn, følger stiene med: 107 av vannene ligger under to kilometer fra merket sti, og 11 ligger utenfor både vei- og stirekkevidde. De elleve er de eneste som krever kartnavigasjon framfor stifølging.

Et vern lagt i lag

Området er ikke vernet i én omgang. Det eldste landskapsvernområdet — Hjerkinn/Kongsvoll/Drivdalen — er fra 21. juni 1974, mens nasjonalparken i sin nåværende form ble vernet 20. april 2018. Til sammen åtte verneområder utgjør fotavtrykket denne siden dekker.

Tre av de 129 dokumenterte vannene har registrert utsetting i offentlige registre. De øvrige bestandene er i praksis selvreproduserende.