Kommuneguide · Akershus · Samlet fra offentlige kilder

Fiske i Nittedal

Nittedal har 48 vann med dokumentert fisk av 110 kartlagte — godt over en tredjedel. Abbor og ørret ligger jevnt, 42 mot 39 vann.

Se alle vannene i Nittedal i kartet
110 vann kartlagt i kommunen Kilde: NVE
48 vann med dokumentert fisk Kilde: Artskart / Vannmiljø
8 fiskearter dokumentert Kilde: Artskart / Vannmiljø
2 gullvann — dokumentert fisk over 1 kg Kilde: prøvefiske og fagrapporter
Gullvann · over 1 kg

Gullvann i Nittedal

2
2 av 48 vann i Nittedal har dokumentert storørret over 1 kg.
I Nittedal har 2 vann dokumentert fisk over ett kilo, ifølge dokumenterte kilder — prøvefiske, fjellstyrer, fagrapporter og lokale kilder. Hvilke vann det gjelder ser du i kartet.

Åpne kartet over Nittedal

Medlemskap låser opp samtlige gullvann — 449 kr/år.

Dokumenterte fiskevann i Nittedal

Hvert vann i tabellen har minst én bekreftet fiskeart fra offentlige registre. Vannene ligger mellom 188 og 518 moh, med median 363 moh.

Dokumenterte fiskevann i Nittedal — hver rad åpner vannets side eller kartet
Vann Arter Høyde Avstand fra vei Utsatt
Åbortjernet (424 moh) abbor, ørret 424 m 285 m —
Åbortjernet (396 moh) abbor 396 m 728 m —
Åsdammen ørret 188 m 20 m —
Aurtjern abbor, ørekyt, ørret 388 m 12 m —
Bakkholtjerna ørret 518 m 47 m —
Bleiktjern abbor, bekkerøye, ørret 304 m 323 m —
Buvann abbor, ørret 472 m 167 m —
Damsortungen abbor, ørret, røye 444 m 0 m —
Elvannet abbor, ørekyt, ørret, røye 341 m 10 m —
Fiskeløysa abbor, ørekyt, ørret 490 m 13 m —
Guritjern ørret 436 m 61 m —
Hakkimtjernet abbor, ørret 446 m 105 m —
Kjulstjernet abbor, mort, ørekyt, ørret 350 m 0 m —
Kringler abbor 396 m 850 m —
Langvann abbor, ørekyt, ørret, røye 342 m 19 m —
Lauvtangen abbor, ørret 472 m 1 m —
Lomtjern abbor, ørret 313 m 606 m —
Lusevasan abbor, ørekyt, ørret 284 m 405 m —
Morttjern abbor 238 m 39 m —
nordre Bakkholtjern ørret 515 m 25 m —
nordre Ovatna abbor, ørret 308 m 352 m —
Nordre Ryggevann abbor, ørekyt 306 m 826 m —
Nordskogtjernet abbor 365 m 329 m —
Nordvannet abbor, ørekyt, ørret, røye 361 m 9 m —
Ørfiske abbor, ørekyt, ørret, sik 337 m 2 m 2002
Piperen abbor 506 m 322 m —
Ramdalstjernet N abbor, ørekyt, ørret 281 m 457 m —
Ramndalstjerna abbor, ørret 228 m 14 m —
Romstjern abbor, gjedde, mort, ørekyt, ørret 267 m 2 m 2015
Setertjernet ørret 381 m 706 m —
Skåltjern abbor, ørret 336 m 25 m —
Skredderudtjernet abbor, ørekyt, ørret 256 m 47 m —
Sølvtjernet ørret 497 m 367 m —
Søndre Klopptjern abbor, ørret 264 m 600 m —
Søndre Måsjøen abbor, ørekyt, ørret 393 m 18 m —
Søndre Movann abbor, ørekyt, ørret 273 m 28 m —
Søndre Ovann abbor, ørret 305 m 416 m —
Søndre Ryggevann abbor, ørekyt 276 m 423 m —
Steinsortungen abbor, ørret 447 m 28 m 2015
Store Langvatn abbor, ørekyt, ørret 382 m 363 m —
Svartputten abbor 277 m 761 m —
Svarttjern abbor, ørret 408 m 269 m —
Svartvatnet abbor, ørret 507 m 317 m —
Svensketjernet abbor, ørret 340 m 630 m —
Toketjern abbor, ørret 375 m 447 m —
Vassøytjerna abbor, gjedde 226 m 35 m —
Vennervann abbor, ørret 391 m 629 m —
Vrangen abbor, ørret 478 m 0 m —

Avstand fra vei er korteste avstand i luftlinje til nærmeste kjørbare vei. Kilder: NVE, Artskart, Vannmiljø og Kartverket.

Artene i Nittedal

Tallet bak hver art er antall vann arten er bekreftet i. Abbor og ørret opptrer ofte i samme vann.

  • abbor 42
  • ørret 39
  • ørekyt 16
  • røye 4
  • gjedde 2
  • mort 2
  • bekkerøye 1
  • sik 1

Adkomst

39 av de 48 dokumenterte vannene ligger under 500 meter fra kjørbar vei og alle 48 under to kilometer fra merket sti. 74 % av vannene har registrert fiskekortinformasjon.

  • 39 vann under 500 m fra vei.
  • 48 vann under 2 km fra merket sti.
  • 74 % av vannene i kommunen har registrert fiskekortinformasjon.

Dokumentert, ikke rykter: hvert utsagn under har en kilde, og kildetypen står foran hver kilde. Sist gjennomgått 1. november 2026.

Forvaltning og fiskekort

Vannene i Oslomarka-delen av Nittedal forvaltes av Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA), stiftet i 1936 for å forvalte grunneiernes fiskerett og fremme fiskestell i Oslomarka. OFA består av sportsfiskerforeninger tilsluttet NJFF og selger ett felles fiskekort for sine vann og elver.[1][2]

Romeriksåsene, som blant annet ligger i Nittedal, har en egen fiskeadministrasjon, Romeriksåsenes fiskeadministrasjon (RFA). Den ble opprettet i 1985 som et samarbeid mellom fire jeger- og fiskerforeninger og de store grunneierne, og i 1990 var Nittedal ett av de fire foreningsområdene.[3][4][5]

Dokumentert kunnskap

Forsuring førte til en drastisk nedgang i fiskebestandene på Romeriksåsene. Da bunnfaunaen i kalkede vann ble kartlagt høsten 1989, hadde de fleste av de undersøkte vannene i Nittedal lavt individantall av bunndyr.[5]

Kultivering

OFA har eget settefiskanlegg som forsyner Oslomarka med utsettingsfisk.[2]

RFA ble opprettet for å ta vare på ørretbestandene etter problemene med sur nedbør, og har siden koordinert vannprøvetaking, kalking og fiskeutsetting på Romeriksåsene.[3]

Regler og sesong

På OFAs kort fisker alle under 18 år gratis. Kortet gir rett til ett redskap fra land eller is, men ikke til oter, gjeddesaks, hoggpilk, garn eller krepsefangst. I elver og bekker og rundt osene er fisket fredet 15. september–15. november, med en fredningssone på 100 meter rundt store os.[1]

Minstemålet for ørret er 25 cm, men praktiseres ikke i vann med tette ørretbestander. I utvalgte størstemålsvann skal ørret over 35 cm slippes ut igjen, og gjedde over 70 cm skal alltid slippes ut.[1]

Lokalt

OFA regner vår og høst som de beste fisketidene for fluefiskere i marka, og tipser om harvefiske med stor markklyse på sene høstkvelder. Isfiske etter røye er best rett etter islegging og rett før isen går.[1]

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange fiskevann er det i Nittedal?

NVE har kartlagt 110 vann i Nittedal. 48 av dem har navn og minst én bekreftet fiskeart i offentlige registre.

Hvilke fiskearter finnes i Nittedal?

8 arter er dokumentert: abbor i 42 vann, ørret i 39, ørekyt i 16, røye i 4, gjedde og mort i 2 hver, og bekkerøye og sik i 1 hver.

Settes det ut fisk i Nittedal?

3 av de dokumenterte vannene har registrert utsetting, sist i 2015.